Har du et øyeblikk?

Hvordan vi ser på saker og ting, har med mye mer enn det vi konkret ser å gjøre. Et landskap kan oppleves vakkert for en, men virke totalt motsatt på en annen. På samme måte kan to personer se en sak helt forskjellig. Alt er farget av vår bakgrunn, av våre erfaringer og vårt ståsted.

Å kunne se en sak fra flere sider er både nyttig og viktig. Derfor inviterte vi professor og øyelege Bjørn Nicolaissen, optiker Anne Jervell og leder i Blindeforbundet, Atle Lunde, til en samtale om øye og syn. Vi ville se saken fra alle sider.

– Er det skadelig å se direkte på solen?

Bjørn: Ja. Og man behøver ikke nødvendigvis å se direkte på den. Refleksjoner kan også gi skader. For eksempel hvis du arbeider med metallplater i sterkt sollys, eller leser en bok med glanset, hvitt papir hvor solen reflekterer.

Anne: Skal du se på solen, er det viktig å bruke spesiallagede briller som er CE-merket og helt fri for riper. Riper gjør nemlig at det beskyttende laget i glasset ikke er intakt og at skadelig lys slipper igjennom.

Atle: Det er vel dokumentert. Man blir jo bedt om å bruke spesialbrille ved solformørkelse.

Fra venstre: Atle Lunde, Bjørn Nicolaissen og Anne Jervell.

Foto: Kjartan Haugen

– Hvilken innvirkning har det å sitte for nær tv eller pc på synet vårt?

Bjørn: Jo nærmere man sitter, jo mer må øynene – dersom man er normalt seende – anstrenge seg. Det er derfor viktig med hyppige pauser. Helst hvert kvarter. La blikket gli ut i rommet.

Atle: Må du sitte med nesa opptil skjer- men, har du kanskje en synsnedsettelse og bør gå til en optiker.

Anne: Det er ikke skadelig, men lange økter foran skjermen kan gi plager i form av blant annet muskelspenninger og tørre øyne. Er du over 40-45 år trenger du kanskje også terminalbriller.

– Fargeblindhet, hva er det?

Bjørn: Med fargeblindhet menes egentlig at man er fargesvak. At det er noen farger man ser dårligere enn andre. Vanligvis rød og grønn. 5  prosent av alle menn er såkalt fargeblinde, mens det er mer sjelden hos kvinner. Noen sykdommer som forkalkning (AMD) og grå stær (katarakt), kan også gi forandringer i fargesynet.

Atle: Er du fargeblind, er utfordringen å vite hva som er hvilken farge. I forhold til klesvalg og sikkerhet. Det å gå på grønt, ikke rødt, for eksempel.

Fargeblindhet: Roser er røde, fioler er blå?

Foto: iStockphoto

– Hvilke konsekvenser kan ”feil” briller ha?

Anne: De vanligste konsekvensene er hode- og nakkepine, dobbeltsyn og følelsen av tretthet.

Bjørn: Det kommer an på aldersgruppen. Før skolealder kan feil briller føre til varig redusert syn. Er øynene fullt utviklet, gjør det ikke skade, men kan gi plager som anne er inne på.

Atle: Dessuten har det jo praktiske konsekvenser. Du ser ikke skilt og kan bedømme avstand feil. Man må også huske på at synet er i forandring hele tiden, og at det derfor bør sjekkes med jevne mellomrom.

Er det farlig å lese i mørket eller i dårlig lys?

Anne:Nei, men man blir lettere trøtt og sliten.

Atle: Jeg tenker på før i tiden hvor de ikke hadde lys. Flere ville fått problemer hvis dette var farlig.

Bjørn: Det er ikke farlig, men kan føre med seg plager av forskjellige slag.

Det er ikke farlig å lese i dårlig lys, men behagelig er det ikke.

Foto: Kjartan Haugen

Har blinde bedre hørsel enn andre?

Atle: Nei, men de fleste som mister en sans kompenserer med de andre. Jeg ”ser” for eksempel med hørselen. Hvis jeg går på et fortau, kan jeg høre hvor husveggen er fordi det er stillere der enn på andre siden. Når veggen forsvinner, kommer lyden tilbake. Det er mulig å styre etter hørselen, men det tar tid å lære. Luktesansen kan i tillegg trenes opp, og det å føle.

Bjørn: Det er klart blinde er mer oppmerksomme på hørselsinntrykk enn det vi seende er. Men i utgangspunktet er ikke bedre hørsel blant synshemmede bekreftet.

– Førerkortsynstest ved 70 år – er det problematisk?

Bjørn: Det er uproblematisk hvis pasienten ser bra, problematisk dersom pasienten ser for dårlig til å kjøre bil, men selv ikke vil innse det. Det er også vanskelig  dersom vedkommende ser for dårlig til å kjøre bil, men vil få et redusert sosialt liv uten. Det finnes regler for dispensasjon, og her kan fastlegen hjelpe.

Anne: En norsk øyestudie fra 2008 viser at mange bruker feil briller. Hele 5 % av 65-åringene i undersøkelsen tilfredstilte ikke synskravet for å kjøre personbil med den daglige brillen sin. En snarvisitt hos optiker kan gjøre denne gruppen trygg i trafikken igjen.

Atle: Det kan nok være litt problematisk. Vi må huske på at vi har lange avstander i landet vårt, og sertifikatet er viktig for mange. Likevel, hensynet til trafikksikkerhet må gå foran.

– I hvilken alder er det mest vanlig å møte på synsproblemer?

Bjørn: Fra 65 år inntreffer ofte de vanligste øyesykdommene som amd, grå stær og mer generelle sykdommer som også kan gi synsproblemer, for eksempel diabetes.

Atle: Øynene er på topp i 20-års alderen. Etter hvert som man blir eldre, trenger øynene mer og mer lys. Jeg ville nok sjekket synet en gang i året etter fylte 50. Ikke minst for å kunne behandle eventuell sykdom.

Anne: Det kommer an på hva du mener med synsproblemer. Når det gjelder nærsynthet, så skjer det hos noen en utvikling av dette allerede fra 15-års alderen. Ved 40-års alderen får mange behov for synskorrigering, briller eller linser. Hyppigheten av øyesykdommer og livsstilssykdommer som kan resultere i synsproblemer kommer en del senere.

– På hvilken måte kan man selv forebygge nedsatt syn og øyesykdommer?

Anne: Kontroller synet regelmessig! Det er bare noen få øyesykdommer som gir smerte, og de er derfor ofte vanskelige å oppdage. Enkelte øyesykdommer er arvelige. Det er greit å vite om andre i familien er rammet. Husk at livsstilssykdommer som diabetes og høyt blodtrykk kan gi alvorlige øyesykdommer. Det er viktig med mosjon og variert kosthold.

Bjørn: Viktig også å tenke på at enkelte medisiner kan gi bivirkninger i form av øyeforandringer. Dersom man har fått påvist øyesykdom, må man være ekstra oppmerksom på å sjekke synet, hvert øye for seg. Det er også viktig å måle øyetrykket jevnlig.

– Hvorfor er Blindeforbundet viktig?

Atle: Blindeforbundet er de eneste som tilbyr trening og opplæring til voksne som mister synet. Mange misforstår navnet og tror forbundet bare er for blinde. Det er feil. Dersom du har problemer i dagliglivet på grunn av synet ditt, kan du bli medlem. Mer enn 90 prosent av våre medlemmer er svaksynte.

Anne: Ja, Blindeforbundet er viktig. Både for den synshemmede selv og familien rundt. Som optikere ser vi at forbundet er flinke til å informere befolkningen om syn og viktigheten av å ta vare på synet sitt.

Bjørn: Forbundet er en meget viktig organisasjon for alle typer synshemmede. Både når det gjelder å støtte den enkelte til å takle hverdagen, men også for å få åpnet øynene på politikerne. For oss som jobber i øyehelsetjenesten, er organisasjonen viktig som samtalepartner og forbundsfelle fordi vi har samme mål: Å redusere forekomsten av svaksynthet og blindhet, og å forbedre behandlingsmetodene ved forskning.

Ringblomster er smekkfullt av antioksidanter. Godt i salaten - godt for synet!

Foto: iStockphoto